Tilbake

Bonuspoeng til besvær, eller…?

Fra 2019 endres skattereglene slik at plikten for å innberette bruk av bonuspoeng flyttes fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Det et viktig å merke seg at det ikke er noen endring på skatteplikten, bare ansvaret for innberetningen. Dette innebærer at arbeidsgiver må ta noen grep, mens arbeidstaker må holde styr på opptjening og bruk av poeng. Puh! Her gjelder det å holde hodet kaldt og tungen rett i munnen.

Flyvinge

Opptjening av poeng er skattefritt – uansett! Så langt kan det nesten virke som at vi må skatte av alt som har med bonuspoeng å gjøre. Slik er det imidlertid ikke.

  • Alle poeng opptjent privat kan brukes helt fritt uten rapportering
  • Alle poeng opptjent i jobb kan brukes helt fritt på jobbreise (Eksempelvis flyreise, oppgradering, overnatting, etc.
  • «Småfordeler», som lounge, fasttrack, kaffekopp og lignende skal ikke beskattes, selv om fordelen ble opptjent i jobbsammenheng.

Dette betyr at så lenge man skiller mellom poeng opptjent privat og jobb så kan man unngå skatteplikt.

Når er bruk av bonuspoeng skattepliktig

Det er først når man får en fordel privat ved bruk av poeng opptjent i jobb, at skatteplikten gjør seg gjeldene. Eksempelvis dersom man kjøper en feriereise med fly for poeng opptjent i jobb.

Hvordan verdsette en fordel

Ved verdsettelsen av en fordel skal man bruke den prisen som er allment tilgjengelig i markedet. For flyreiser er min tolkning som følger:

  1. Laveste pris på samme reise definert som samme dag og samme start og sluttdestinasjon tilgjengelig på kjøpstidspunktet.
  2. Egenandel (delbetaling, skatter og avgifter, mv.) trekkes fra laveste tilgjengelige pris

Eksempel: Jeg kjøper en flyreise med 40.000 poeng fra Oslo til New York tur-retur. I tillegg til poengene må jeg betale 2.000 kroner i skatter og avgifter. Samme dag jeg kjøper bonusreisen sjekker jeg på nettet hva en reise tur-retur koster på samme reisetidspunkt. Prisen er 15.000 kroner. Jeg skal beskatte 13.000 kroner (15.000 minus 2.000).

Konsekvens for arbeidsgiver

Arbeidsgivere må forholde seg til innrapporteringsplikten enten man vil eller ikke. Det er to modeller arbeidsgiver kan følge. Jeg har kalt de henholdsvis «Statsmodellen» og «Privatmodellen».

Statsmodellen (slik gjør staten det):
Det gis ikke adgang til å bruke poeng opptjent i jobb på private reiser eller andre verdivarer. Det er altså strengt forbudt å bruke poeng privat som er opptjent i jobb – punktum. Det betyr at arbeidsgiver slipper å forholde seg til innrapportering. Dette er slik staten forholder seg til regelverket, derfor «statsmodellen».

Privatmodellen:
Det gis anledning til å bruke poeng opptjent i jobb på private reiser eller andre fordeler. Her må arbeidstaker rapportere inn fordelen til arbeidsgiver som i sin tur må innberette fordelen som «lønn»

Uansett hvilken modell som velges har arbeidsgiver et omfattende informasjonsansvar. Det betyr at det må informeres tydelig og fremkomme i personalhåndbøker, reisepolicy, intranett, mv. hvorvidt det er lov til å bruke poeng privat som er opptjent i jobb. Brudd på regelverket må innebære alvorlige sanksjoner mot den ansatte.

Det er også viktig å merke seg at manglende rapportering fra arbeidstaker er ikke arbeidsgivers ansvar

Konsekvens for arbeidstaker

Det er opp til arbeidstaker å holde oversikt/regnskap på opptjente og brukte poeng. Skattemyndighetene forutsetter at denne oversikten har hver enkelt i bonusprogrammet slik at man kan se hva som er opptjent og hva som er brukt.

Hvilken modell passer på min arbeidsplass

Dette er en vurdering som må gjøres på hver enkelt arbeidsplass. Det er fordeler og ulemper med begge modeller.

Statsmodellen er på sett og vis enklest ettersom den «frigjør» arbeidsgiver for innrapportering. På den annen side kan man kanskje tenke seg at man har ansatte som ønsker å benytte poeng og betale skatt for fordelen. Så lenge det er lov å tjene opp og bruke jobbpoeng på jobbreiser så forutsetter det at den ansatte må føre et privat bonuspoengregnskap, og det er jo dette som er kostnadsdrivende for arbeidsgiver dersom det gjøres i arbeidstiden.

Privatmodellen innebærer alle de samme administrative kostnadene, men med tillegg for selve innberetningsjobben. Innberetningsjobben er nok allikevel marginal sammenliknet med kostnadene ved at hver enkelt fører bonuspoengregnskap. Ulempen med privatmodellen er dog at den neppe bremser kjøpsatferden mot reiser som gir flest bonuspoeng.

Lykke til, og husk at bonusreiser er bare en av flere ansattfordeler som skal beskattes fra nyttår!

Les også: Har staten selv en løsning?