Offentlige anskaffelser – når pris betyr alt
Dag Seierstad skriver i Klassekampen lørdag 27. oktober om tildeling av jernbanekontrakten til britiske Go-Ahead. Seierstad berører et uhyre viktig poeng i sitt innlegg som bør interessere alle som tror på den norske samfunnsmodellen.
Offentlige anskaffelser er underlagt et lovverk som i praksis medfører at pris betyr alt og kvalitet ingenting. Som Seierstad helt korrekt skriver «Kvaliteten er bare vurdert ut ifra hva som selskapene forteller om seg sjøl». Etter å ha lest hundrevis av tildelingsbrev fra det offentlige har jeg til gode å se at kvalitet har avgjort en offentlig anskaffelse. Kvaliteten blir nemlig alltid vurdert så å si likt hos alle tilbydere. Alle kan jo skrive!
Ikke nok med at vurderingene av kvalitet gjøres på bakgrunn av hva selskapene selv beskriver, men praksis er også at man ikke benytter seg av referanser eller informasjon om hva tilbyderne har levert tidligere. Galskapen er jo komplett når vi legger til at kunnskap om tidligere leveranser er ulovlig å vektlegge i evalueringen.
Vi er i en situasjon der det er mer lønnsomt å juge og skryte enn å levere gode produkter og tjenester til offentlig sektor. Prisen trumfer uansett alt.
Samtidig øker konkurransen fra globale selskaper, som driver lovlig skatteplanlegging som betyr null skatt og ditto stort konkurransefortrinn på pris.
Den langsiktige konsekvensen vil være at seriøse selskaper som driver produktutvikling og innovasjon, og ikke minst betaler sin skatt i Norge, konkurrerer med ryggsekk i den offentlige pris konkurransen.
Svaret fra norske politikere har så langt vært at problemet må løses internasjonalt. Med andre ord total handlingslammelse. Det er nemlig ingen bred internasjonal vilje til å ta tak i denne problemstillingen utover utredninger.
Jeg kan ikke forstå at det ikke er mulig å få bred politisk støtte for at norske myndigheter endrer sitt eget innkjøpsregime, slik at vi oppnår lønnsomme offentlige anskaffelser basert på like konkurransevilkår.
Første skritt kan være å vekte pris lavere enn i dag, og åpne for reell kvalitetsvurderingen gjennom grundig vurdering hva leverandøren faktisk kan levere. Nå er tiden inne for bruk av sunn politisk fornuft slik at vi unngår færre norske selskaper og redusert skatteinngang i kongeriket.
Les også Med ryggsekk i konkurransen.