Klima eller distriktspolitikk? Ja takk begge deler
Høye avgifter gjør at Widerøe legger ned 4.000 avganger. Politikere og folk i nord raser over manglende handlekraft i distriktspolitikken. Men er det mulig å få til en Ole Brumm løsning der vi både styrker mobiliteten og samtidig reduserer klimaavtrykket?
Ved siste kommunevalg var det særlig to saker som dominerte valgkampen; klima- og distriktspolitikk. Alle er enige om at vi både ønsker at Norge skal føre en aggressiv kamp mot klimaendringene og samtidig opprettholde verdiskapning og bosetning i distriktene.
Våre politikere står derfor i spagaten når avveiningene mellom klima og flytransport skal prioriteres opp imot hverandre. På de fleste andre politikkområder så kommer vi unna med å bevilge mer penger, men det er umulig når det skal vektes mot klima.
Utfordringen er at distriktene trenger både flere og hyppigere flyavganger snarere enn færre dersom vi ønsker bosetting og næringsvirksomhet i distriktene.
Passasjer- og CO2 avgiften utgjør store beløp for et selskap som flyr mange avganger og korte strekninger. Konsekvensen er høyere billettpriser og lavere etterspørsel, som i sin tur påvirker rutetilbudet slik vi ser nå. Dette er markedets enkle logikk.
Heldigvis er det en løsning på dette dilemma, men det ligger noen få år fram i tid. Det arbeides og investeres stort i å utvikle nullutslippsfly rundt om i verden. Gode flymaskiner har vi hatt i over 100 år og elektromotoren ble utviklet på midten av 1800 tallet. Nå jobbes det med å koble disse teknologiene sammen. Utviklingen har kommet langt, men strenge og nødvendige sertifiseringsprosesser gjør at det tar tid og koster penger.
Norge bør ha en ambisjon om å være først i verden om å ta i bruk elektriske fly i kommersiell trafikk. Distrikts Norge har behov for mange flyruter med hyppige avganger med relativt små flymaskiner. Norge er derfor det perfekte landet for å ta i bruk denne nye flyteknologien. Både flyprodusenter og flyselskaper bør tenke «Norge» når det gjelder utslippsfrie fly. Ønsker vi et godt flytilbud samtidig som vi innfrir våre klimaambisjoner så trenger vi forpliktende politiske løfter rundt finansiering, avgifter og incentiver.
Da kan vi om få år si som Ole Brumm; «Ja takk begge deler».