Alene på tur – Trolltunga, Vøringsfossen og Lærdalsøyri
Er du singel, eller har du fri når ingen andre har det? Heldigvis er det ikke skummelt å gjøre ting alene – i hvert fall ikke når du først kommer i gang. Jeg tok elbilen og dro på solo-tur til Vestlandet, og det viste seg å bli en utrolig flott opplevelse!
Jeg er samboer og bonusmor, så det blir ikke veldig mye alenetid i hverdagen. Da det dukket opp noen fridager i forrige uke, var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle gjøre. Med fulladet bil satte jeg kursen mot Vestlandet, helt alene.
Trolltunga
Trolltunga har vært en drøm lenge, og dette var hovedformålet med solo-turen min. Jeg holder til i Oslo, så reisen går derfor gjennom Telemark og Haukeli, til Odda. Med sol i fjeset og Whitesnake sin «Here I Go Again» på anlegget, cruiser jeg over Haukelifjell. Jeg er på ukjent territorium, men de vakre omgivelsene gjør nervene om til glade sommerfugler.
Den største bekymringen min i forkant av turen, var ladeangsten. Men den forsvant også fort – ladenettverket er jo utrolig bra. Med et ladestopp på Åmot og et lite stopp i Røldal, var batteriet fullt og klart for neste dag, når jeg ankom Odda på kvelden.
Jeg sjekker inn på Trolltunga Hotel, som ligger fint til ved vannet. Det er billig, enkelt og sjarmerende. Ingen vits å investere penger i et hotellrom, når vekkeklokken settes på kl. 05:45 morgenen etter.
Det anbefales å begynne gåturen til Trolltunga tidlig, for det er en lang gåtur. Frokost, matpakkesmøring og rundt en times kjøretur senere, befinner jeg meg på det øverste parkeringsfeltet (P3) på Mågelitopp. Kjøreturen opp er den villeste jeg har vært med på! En bitteliten vei som slynger seg oppover fjellsiden – som en berg og dalbane. Det kribler faktisk litt i magen når jeg tenker tilbake på den.
Tidsmessig holder jeg skjema, og jeg setter ut på den 11 kilometer lange gåturen inn mot Trolltunga. Stien er godt synlig, tilrettelagt og merket. De første 2-3 kilometerne går i oppoverbakke, mens de resterende går i kupert terreng.
Det er ikke en fysisk krevende tur i form av utfordrende terreng, men den er relativt lang. Det er med andre ord viktig at man er forberedt på å gå i mange timer – har på seg godt fottøy, klær til skiftende vær, og masse god mat og drikke i sekken for å holde energinivået oppe.
Hver kilometer er merket med skilt, så jeg har hele tiden kontroll på hvor i løypa jeg er. Veldig deilig.
Vestlandet og Hardanger er vakkert – det vet vi jo alle. Og denne turen er intet unntak. Jeg går i utrolig vakre omgivelser hele veien. Et høydepunkt, var når jeg kom inn til Ringedalsvatnet. Dette er virkelig et imponerende skue!
Etter litt over 3 timer når jeg Trolltunga, og jeg har aldri sett noe lignende. Steinformasjonen ruver ut i luften, akkurat som på bildene. Det er nesten ikke andre mennesker her heller, som er veldig overraskende. Når man leser at det er over 100.000 besøkende hit hvert eneste år, forventer man folk. Men det viser seg at en onsdag midt i juni er det perfekte tidspunktet å gå på.
Det var utrolig gøy å gå ned på selve tunga, stille seg på kanten og vaie med armene. Øyeblikket må selvfølgelig foreviges!
Turen tilbake går unna på rundt 2,5 time – og vel fremme i bilen kjenner jeg at pannen har fått stekt seg til tross for solfaktor 50.
Vøringsfossen
Snuten vendes mot Eidfjord, og kjøreturen dit går på smale veier gjennom frodige eplehager, og små tettsteder som Ullensvang og Kinsarvik.
Jeg sjekker inn på Quality Hotel Vøringsfoss, og her er rommet mitt fem ganger så stort som natten før. Standarden er helt grei, sengen er god og jeg sover skikkelig godt. Morgenen etter våkner jeg uthvilt, til en lett tåke og duskregn – vestlandsvær?
Vegg i vegg med hotellet ligger en ladestasjon, så bilen er fulladet i det jeg er ferdig med frokosten. Jeg kjører opp til Vøringsfossen, for å sjekke ut den nye gangbroen som er bygget over juvet.
Fossen er mektig og ser neste eventyraktig ut, med den mystiske tåken som flyter lett over dalen. Gangbroen ligger litt nedenfor Fossli Hotel, og her er det bare å rusle rett over. For den som er høyderedd, kommer helt sikkert sommerfuglene krypende. En morsom greie, som er verdt å få med seg hvis man er i nærheten.
Gamle Lærdalsøyri
eg kjører over Hardangerbroen, via Voss, mot Lærdal, og legger inn et stopp i gamle Lærdalsøyri. Trehusbebyggelsen er fra 1700- og 1800-tallet, og består av rundt 170 vernede trehus i sveitserstil. Jeg kjøper meg en kopp kakao på en liten kafé, og setter meg utenfor for å se på de vakre omgivelsene.
Dette er et sted med mye sjel og sjarme, som er verdt et besøk.
Hjemreise
Fra Lærdal er det kun en kort kjøretur til Valdres – som er min opprinnelige hjemmebane. Det er derfor naturlig å legge inn et par dager her, når jeg først er på traktene. Er du glad i å gå i fjellet, så er dette stedet for deg. Snøsmeltingen går unna i en fei, så det er ikke lenge før vi kan tinderangle på de høyeste toppene.
Med fulladet batteri går kjøreturen tilbake til Oslo i et jafs, og etter 6 dager på tur er det godt å komme hjem igjen til fullt hus. Men solo-turen ga mersmak, så det er definitivt ikke siste gang 😊
Anbefales!