Skattlegging av bonuspoeng? Regjeringen bør tenke seg om
Tirsdag varslet regjeringen i revidert statsbudsjett flere endringer i skattereglene. Blant det som ble nevnt, var rapportering og skattlegging av naturalytelser, eksempelvis at bonuspoeng for fly opptjent på jobbreise, skal skattlegges. Spørsmålet jeg stiller meg er, vil dette fungere i praksis?
Jeg har tidligere vært skeptisk til bonusprogram på prinsipielt grunnlag. Dersom man gir jobbreisende fordeler de kan bruke privat – så betyr det at arbeidsgiver må betale for de ansattes private fordeler. Sett på denne måten, kan skattleggingen ha noe for seg.
I de siste årene har norske virksomheter vært ekstremt flinke til å sette reisekostnader på dagsorden. Det å reise smartere har blitt et alminnelig begrep både i privat og offentlig sektor. Resultatet er at de reisende jakter etter de billigste reisene. Argumentasjonen for at bonusprogrammene skaper store personlige fordeler, har gått ut på dato.
For de som reiser mye, er bonusprogrammet mye mer enn poeng. Vi snakker om tilgang til Fast Track, lounger med mat og drikke, trenings- og hvileområder og gratis WI-FI. Dette er verdier som gjør jobbreisen enklere, tryggere og mer effektiv. Vi skal med andre ord ikke undervurdere de reisendes evne til å ta riktig valg – og ikke ta valg basert på personlige fordeler.
Når regjeringen nå varsler skattlegging av bonuspoeng, så undrer jeg meg over hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvem skal administrere og holde styr på bonuspoeng det skal skattes av? Her kan vi snakke om nye årsverk som må ansettes – for virksomheter som har stor reisevirksomhet. Her kan «vinninga fort gå opp i spinninga».
Og en ting til, hvordan skille bonuspoeng som er opptjent på jobbreiser, mot bonuspoeng som er opptjent ved kjøp av gressklipper eller hvitevarer? Jeg tror regjeringen bør tenke seg om en gang til.